Muren sår splittelse i s

Muren sår splittelse i s

I Klassekampen biblioteket finner du artikler som tidligere har stått på trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt og idstoffet vårt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner også anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa på nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan også ske i arkivene våre tilbake til 1996. På sikt håper vi å kunne by på fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.

I Klassekampen biblioteket finner du artikler som tidligere har stått på trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt og idstoffet vårt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner også anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa på nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan også ske i arkivene våre tilbake til 1996. Torsdag varslet imidlertid at besket er avlyst, etter president Donald Trumps utspill om at må betale for muren han har lovet å bygge langs grensen til naboen i sr.

Sist Donald Trump og Pea Nieto mttes var i presidentresidensen Los Pinos i by 31. august. Da var det s finansminister Luis Videgaray som måtte ta styten for PR fiaskoen etter Trump, som sporenstreks dro til Arizona for å servere nye utfall mot og illegale migranter.

I dag er Videgaray tilbake som utenriksminister for å ta kampen med Trump administrasjonen. Striden vil dreie seg om muren langs den 3200 kilometer lange grensa, migrantarbeiderne og narkotikatrafikken, der store forsyninger av våpen og kjemikalier til produksjon av metamfetamin til de meksikanske narkokartellene kommer fra USA.

Ansette 5000 nye vakter som skal patruljere grensa.

Slutt på at migranter som tas på grensa blir lslatt.

Kutt i fderale midler til byer som beskytter ulovlige innvandrere.

72 prosent av amerikanerne i grensebyer er imot grensemuren, iflge en måling gjengitt i Financial Times.

Antall illegale grensekrysninger sank fra 1,1 millioner i 2006 til 337.000 i 2015.

Betaler ikke

Trump satte onsdag sin signatur på nok et dekret om å starte byggingen av grensemuren i lpet av måneder, iflge ABC News.

Byggestarten krever bevilgninger fra kongressen, blant annet for å ansette 5000 nye grensevakter i den paramilitre US Border Patrol.

Trump administrasjonen anslår at prisen for prosjektet vil belpe seg til opp mot hundre milliarder dollar, mens andre anslag heller peker mot det dobbelte, iflge AP.

Svaret fra Pea Nieto kom brått som en tennisball mot en vegg og som ekko av Dario Fo: No prestamos, vi betaler ikke.

Jeg beklager og fordmmer avgjrelsen USA har tatt om å fortsette byggingen av en mur som i årevis har splittet oss i stedet for å bringe oss sammen. Jeg har sagt det gang på gang: kommer ikke til å betale for noen mur. gir og krever respekt som den fullstendig suverene staten vi er, sa den hyst upopulre presidenten til meksikansk fjernsyn onsdag.

Hvordan Trump skal få til å betale for muren, er fortsatt uklart. Det kan komme som del av truslene om å reforhandle den nordamerikanske frihandelsavtalen (Nafta) mellom USA, Canada og eller å legge statlige avgifter på remisas, pengeoverfringene fra meksikanere i USA til familien i hjemlandet.

Opposisjonen og den ambisise presidentkandidaten Andrs Manuel Lpez Obrador (Amlo) som klatrer på meningsmålingene, krever at Pea Nieto avlyser mtet i Washington i protest, noe Videgaray holder for åpent.

Pea Nieto har sendt en speiderdelegasjon til Washington og vil avvente rapporten derfra. Han vil rådfre seg med guvernrer og folkevalgte, inkludert fra opposisjonen til hyre, Partido Accin Nacional (PAN) og til venstre, Partido de la Revolucin Democrtica (PRD), for å lodde raseriet mot Trump.

Pea Nieto blir beskyldt for å ha no cojones (uten baller) overfor Trump.

Kunngjringen om at muren skal bygges fr Enrique Pea Nieto skal beske USA, er en fornrmelse mot , tvitret Margarita Zavala, mulig presidentkandidat for PAN i 2018.

Migranter .

Fra og med i dag tar USA tilbake kontrollen over grensene sine, sa Trump da han signerte dekretet i sikkerhetsdepartementet (Homeland Security).

Han retter skytset på illegale migranter fra og latinos og latinas fra Mellom Amerika.

Det skjer knappe to uker etter at president Barack Obama i sluttsekundene opphevet Wet foot, dry foot politikken overfor kubanere fra Bill Clintons administrasjon etter hemmelige forhandlinger med Havanna: at alle kubanske flyktninger som tar seg over til USA, automatisk får opphold og statsborgerskap, men ikke om de skte utreise via det amerikanske interessekontoret i Havanna som nå er ambassade.

Dekretet skjerper straffene for dem som skjuler illegale migranter og gir CIA fullmakt til å foreta hemmelige interneringer, iflge Reuters. Det skal erstatte Catch and release politikken (Fang og lslat) som praktiseres i dag.

Det fyer seg til den varslede utestengingen av flyktninger fra Syria og muslimske land i Midtsten som Irak, Iran og Jemen, og i Afrika som Somalia, Sudan og Libya mens innvandringslovene blir gjennomgått.

De siste årene under Obama ble over to millioner latinos og latinas deportert, samtidig som flere av de vel tolv millioner illegale migrantene fikk opphold og såkalte dreamers, barn som kom med sine illegale migrantforeldre, har fått midlertidig deportasjonsutsettelse og arbeidstillatelse.